Huldreheim

 

Avdeling for barn fra 2-6 år.  SMS og direktetelefon til avdelingen: 479 01 041

 

Aud Mari, pedagogisk leder

Anna, pedagogisk leder

Marianne, pedagogik medarbeider

Liv Irene, pedagogisk medarbeider

Merte, pedagogisk medarbeider

 

Generelt om Huldreheim:

Dette er en gammel husmannsplass øst for Vesleknabben. Navnet Huldreheim fikk stedet av Sophie Olsen, ei malerinne/bohem fra Kristiania, som hadde familie i Solbergelva. Hun leide stedet fra ca. 1880, og døpte stedet øyeblikkelig for Huldreheim.

 

Spesielt om Huldreheim:

Det som skrives her, er etter en artikkel av Bengt-Arne Røine.

 

Huldreheim er nok en gammel husmannsplass, men denne historia starter rundt 1880. Da eide Hjalmar Jansen dette idylliske stedet øst for Vesleknabben. Hjalmar Jansen var formann på Åserud Teglverk, men han kunne mer enn å brenne teglstein. Han hadde bakerovn ute ved husene og bakte brød for salg i bygda. Kunstmalerinnen frøken Sophie Olsen var av en velstående familie og hadde polske aner på morssiden. Hun hadde studert malerkunst i Tyskland og Paris, var full av spennende innfall, framsynte ideer og hun var umåtelig snill. Gjennom slektningen Frederik Rydgren ved Solberg Spinderi, fikk Sophie kjennskap til dette idylliske stedet i skogen. En solværsdag på våren 1880 kom Sophie Olsen med seilbåten Måken til brygga ved Herstrøm gård. Julius Herstrøm hadde hentet henne i Drammen. Hun var en merkelig kvinne. Hun glitret som en påfugl, hun hadde hatt med syv slør, som hun lot falle i takt med solens styrke. Foran på hatten gnistret en halsbrosje som hun hadde festet der. Hun hadde blodrød jakke, gul silkekjole, korte fingerløse blondevanter over funklende edelstensringer og perlebesatt håndveske. Vårvinden bruser i hennes sju slør, hennes hvite hud skimtes. Hun stiger i land, liten og fornem. Julius stabler hennes eiendeler på bryggen. Vesker, esker, kofferter, malerkasse og staffeli. Ungene, særlig jentene flokker seg rundt denne påpyntede damen. Hun har lommene fulle av Kristiania-sukkertøy og klirrende mynt. Hun beseirer ungeflokken, som fra nå av er hennes tjenende ånder. Så marsjerer hun i spissen for sin bærende karavane opp til idyllplassen, ei rødbrun tømmerstue under Vesleknabben. Bagasjen er på plass, et kort øyeblikk letter hun på alle de syv slør og med en håndbevegelse døper hun plassen Huldreheim. Her skulle hun, frøken Olsen, denne merkelige påfuglaktige huldra, denne kvinnelige Kristiania bohemen, finne og leve sitt nye liv i sommerhalvåret. Herman Wildenvey skriver at han i 1910, feiret St. Hans på Huldreheim hos frøken Sophie Olsen. Han sier at hun hadde røde glass i vinduene i låven og gikk med huldrehale med rød sløyfe. Wildenvey sier videre, at hans beskrivelse av St.Hans i skuespillet Ringsgang, er en beskrivelse av feiringen på Huldreheim. Huldreheim er nå revet og borte, bortsett fra at du kan se tuftene etter hus og bakerovn. Borte er da også en del av Solbergelvas historie.

 

Hilsen ordfører Rolf

 

Skyttelveien Barnehage AS

Design og webutvikling: Lysvold Design

Foto: Tom Atle Bordevik